Search
  • Inger Eide Nordseth

Kulltegneren


Allerede som sju åring lot Gunnar Aune seg fascinere av et maleri som Amaldus Nielsen hadde malt av Ny-Hellesund i leseboka til Nordal Rolfsen. I går åpnet han utstilling for første gang i Galleri Soon.

- Det er sjelden jeg viser fram arbeider og ikke minst atelieret mitt før en utstilling, sier han og åpner døren til det hvite atelieret som ligger utenfor huset i Hølen. Utenfor går elva stri. Inne er det en lun stemning til tross for et ordnet kaos. Han innfødt hørning og det var her han startet å tegne. - Hvorfor stiller du ut i Galleri Soon først nå etter så mange år? - Jeg vil jo gjerne støtte galleriets virksomhet og så tilbød Tonje Mostad utstilling fra 24.juni, sier Aune. Inspireres av inntrykk På et staffeli henger en påbegynt kulltegning. - Dette er begynnelsen på en tegning av en plante. Jeg så et intervju med Knut Arild Hareide på dagsrevyen. Han sto i et konferanselokale og bak han sto det en stor plante. Jeg ble fascinert av en utydelig plante i bakgrunnen. Han fortsetter; - I et Tv overført hopprenn fra Oberstdorf så jeg en mørk himmel som til tross for sin mørkhet lyste mellom trærne. Jeg ble mer opptatt av dette en selve hopprennet. Det kan bli et bilde, sier han. Han lar seg inspirere av fotografier, aviser, arkitektur og landskap. - Det kan være noe som gjør inntrykk, som jeg vil tegne etterpå. Han trekker fram et eksempel. Et fotografi av den første kvinnen i USA som ble henrettet i en elektrisk stol. Det gjorde inntrykk. - Det er en tegning som har vært med meg på flere utstillinger. - Skjønt en gang kom det bort en dame og var så begeistret for ”damen som satt i stolen og strikket”. Da kunne jeg jo bare takke, jeg kunne jo ikke fortelle henne at hun satt i den elektriske stolen, ler Aune. Motivet i sentrum Typisk for Aune er hvordan han lar motivet være omgitt av tomrom og befinne seg sentralt i formatet. Motivene fremstår som løsrevet fra sin kontekst. Det er som om ingenting skal få lov til å forstyrre selve motivet, samtidig som rommet rundt fremstår som nesten like viktig som figuren. Aune har gjennom hele sitt kunstnerskap holdt fast på figuren gjerne mot grensen til det abstrakte. Kullet gjør det mulig å dra linjene ut i det litt mer uklare. - Hvorfor har du holdt deg til denne formen? - Jeg ønsker å rendyrke motivet og det skal ikke være forstyrrende elementer rundt. Motivet skal være i sentrum for oppmerksomheten. Det er hyggelig når øyet kan lete etter hva som er bildets særpreg.

100 ark Det gule papiret er også sentralt i Aunes kunst. Motivene er alltid tegnet på Hanemühle papir som har en karakteristisk lett gulaktig karakter. - Hvorfor har du valgt dette papiret? - Ja, det har sin forklaring i at jeg for 30 år siden fikk et stipend til kunstnernes eget materialutsalg. Der oppdaget jeg et papir som kullet bet så godt på og den gule fargen gjør at tegningen tones ned, hvitt blir for hardt. Papiret er vannmerket og ble produsert på Hanemühle som er Tysklands eldste papirfabrikk, og har en uavbrutt tradisjon tilbake til 1584. Nå har de sluttet å produsere det. - Jeg har imidlertid fått tak i en pakke på 100 ark og jeg tør ikke tenke tanken på hva jeg gjør når det blir brukt opp. Jeg håper jeg dør før den tid, sier Aune. Ingen Aune elever Gunnar Aune søkte Kunst og Håndverksskolen i Oslo da han var i militæret, han fikk fri til å lage seks oppgaver og kompanisjefens kone skaffet han en gummiplante for en av tegneoppgavene. Han kom inn. Senere ble han vikar for læreren i deskriptiv geometri som blant annet omfatter perspektivtegning på skolen. Det førte til fast ansettelse og han ble professor i frihåndstegning. Han har hatt stor glede av å undervise elevene og der ble han i over 40 år. - Ble det noen Aune elever? - Nei, fri og bevare meg vel. Jeg ønsket ikke å påvirke dem i noen retning, men ville berede grunnen for studentenes egne uttrykkskrefter, men jeg kan jo se at noen av dem har kretset litt rundt motivene min, som for eksempel fletten. - Hvorfor ble det akkurat tegning og figuren? - Det var en tilfeldighet. Jeg fikk 1.pris i Nordisk Tegnetriennale i Sverige. Det førte til en rekke utstillingsforespørsler fra flere land. - Siden har jeg glidd inn i tegnesjangeren. - Blir du aldri ensom som kunstner? - Nei, jeg liker godt å være alene. Motstanderen er papiret. Der ligger det et håp om å få til noe og lykkefølelsen blir stor når jeg har ”hell” som en venn uttrykte det. Utstillingen i Galleri Soon er fra 24.juni til 16.juli. Les mer om åpningen av utstillingen i Vestby Avis


108 views0 comments

© 2015 Inger Eide Nordseth. Proudly created of Inger Eide Nordseth

  • Facebook Clean Grey
  • Instagram Clean Grey
  • Linkedin Sosiale Ikon
  • Twitter Clean Grey