Search
  • Inger Eide Nordseth

Ville høre historien til Tone


Tone Solheim laget en interessant og morsom fortellerstund sine spennende forfedre og om oppveksten i Kjøvangen. Det skjedde i november i fjor.

Det var Vestby Historielag som hadde invitert til ”historiestund” i Son. Folk lot seg ikke be to ganger og viste stor interesse for arrangementet. Det ble trangt om plassen og ekstra stoler måtte fram. Det ble fullt hus i Son Seilforening i november i fjor. ”Brennevinsbrød” Tone startet med å fortelle om hvordan livet til faren og bestefaren artet seg som reketråler i Oslofjorden. Bestefaren var trolig en av de første som drev med dette i Vestby kommune. Seilskuta han brukte til å tråle med fikk registreringsnummeret A-1-V (Akershus 1 Vestby). Med flotte sort/hvitt foto underbygget hun historiene, og mange i salen kunne kjenne seg igjen i det hun fortalte. - Det var mange som lurte på om min bestefar var ”riktig i skolten”, da han startet reketråling, fortalte Tone. På den tiden var det heller ikke alle som likte tanken på at det skulle selges ferske reker. De kalte rekene ”Brennevinnsbrød” og mente det økte salget av alkohol. Likevel fikk reketråleren etter hvert anerkjennelse og ble intervjuet både i Aftenposten og Morgen posten. Hun kunne også fortelle om farens dramatiske møte med den kalde sjøen, heldigvis gikk det bra. Kreativ barndom I pausen fikk publikum servert rykende fersk kaffe og deilig bakverk, dette satte en ytterligere spiss på stemningen. I neste økt pratet Tone Solheim om barndom og oppvekst på Kjøvangen. Tone var eldst i en barneflokk på seks og vokste opp på Kjøvangen i begynnelsen av 1950-tallet. Hun var den kreative og fant på det utroligste. Den gang måtte barna underholde seg selv. Et eksempel på dette var da Tone satte opp eget teater stykke og delte ut roller til de involverte. Hun hentet inspirasjon etter en oppsetning på Nationalteateret. Der så hun ”Prinsessen i berget det blå”. Forestillingen gjorde et uutslettelig inntrykk på Tone. - Vi tok 25 øre for barn og 50 øre for voksne, så vi fikk inn hele 123, 50 på den forestillingen, ler Tone. Da Tone Solheim skulle konfirmeres i Såner Kirke så syntes hun at hun ble så alt for blek ut i ansiktet med den hvite kjolen. Det visste hun råd for. - Da rev jeg gulerot, presset den og saften klinte jeg i fjeset. Du verden så orange jeg ble i ansiktet. Jeg er veldig glad det er sort hvitt bilde fra den perioden. Inspirerer til flere historier Per Fridén var en av dem som gjerne ville vite mer om historien rundt Tone og tiden fra Kjøvangen. - Svigermoren min har omgang med Tone, så jeg kjenner henne godt, men jeg ville gjerne høre mer, dette er jo noe som skjedde før min tid, sier han. Det var kø for å takke foredragsholderen i etterkant og hun fikk mange anerkjennende kommentarer. - Det var min fetter Jørn Svendsen som oppfordret meg til å lage fortellinger rundt min barndom og oppvekst. Det har jeg gjort, og jeg koste meg virkelig underveis i prosessen. Nå har jeg lyst til å lage flere foredrag, avslutter Tone Solheim.

Mye å snakke om: Per Fridén (t.h) ville vite enda mer om livet Tone hadde i Kjøvangen. De bor begge to i Kjøvangen.


70 views0 comments

© 2015 Inger Eide Nordseth. Proudly created of Inger Eide Nordseth

  • Facebook Clean Grey
  • Instagram Clean Grey
  • Linkedin Sosiale Ikon
  • Twitter Clean Grey