Search
  • Inger Eide Nordseth

Koser seg over Norges vakreste dikt!


Olav H. Hauges dikt «Det er den draumen» gikk av med seieren i NRKs kåring av Norges vakreste dikt gjennom tidene. – Det var gledelig, og kanskje som ventet, forteller enken Bodil Cappelen (86) fra Son.

Med 34 prosent av stemmene gikk Olav H. Hauges «Det er den draumen» av med seieren. Det ble stemt på seks finaledikt. Det folkekjære diktet ble utgitt i 1966 i diktsamlingen «Dropar i austavind». Det er med andre ord en femtiårsjubilant som ble stemt frem som Norges beste dikt gjennom tidene. Hauges «DIKT I SAMLING» kommer i stadig nye opplag.

Diktet er like levende

Bodil Cappelen fra Son tok imot heder og ære på Litteraturhuset. Det ble en lang dag for Bodil som karakteriserer seg som a-menneske. Til tross for at det ble mange inntrykk og mye venting, syntes hun det var en morsom opplevelse.

- Det var fullt opplegg i fem timer, hele Litteraturhuset var tatt i bruk, og jeg møtte mange å prate med.

Hun forteller at diktet «Det er den draumen» ble godt kjent allerede etter diktsamlingen kom i to opplag.

– Diktet har på en måte tatt av og levd sitt eget liv. Det blir brukt til alle sorter festlige anledninger, bryllup, jubileer og begravelser. Derfor var det en stor glede at det ble valgt, men ikke overraskende, sier Bodil Cappelen.

– Vet du hvordan han hentet inspirasjon til diktet? Det er spekulert mye på dette i presse og på sosiale medier.

– Nei, diktet ble jo skrevet lenge før jeg traff han, så det har jeg ingen formening om, sier Bodil.

– Hvorfor tror du det ble kåret til Norges beste dikt gjennom tidene?

Fordi diktet har noe allment i seg. Det er et dikt som handler om at vi alle har en drøm eller en lengsel i oss. En drøm som vi håper kan bli virkelig. I tillegg er det skrevet på et vakkert nynorsk, i rettskrivningen fra 1917, som Olav lærte i skolen.

Han ga aldri noen forklaringer på hva han mente med et dikt, til lesere som måtte spørre om det. Den tolkning leseren selv gir er den rette for han, mente Hauge.

DIKTET

Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje - at tidi skal opna seg

at hjarta skal opna seg

at dører skal opna seg

at berget skal opna seg

at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um

Likte hennes tolkning

I den forbindelse har hun en historie om sin egen tolkning av diktet «Det er den draumen».

- Da jeg flyttet til Ulvik i 1975, så var jeg ikke så god i nynorsk og jeg tolket ordet «våg» i siste linje som svensk, da var det jo «vågornas brus» som gjaldt, Evert Taube og svenske viser som var populært i de åra. Så jeg så for meg en veldig bølge som den som Hokusai har tegnet, den hever seg mot himmelbrynet – At me ei morgenstund skal glida inn på «ei bølge» me ikkje har visst um». Men våg betyr jo vik! Honningsvåg–Berlevåg, vågen i Bergen.

I min tolkning fikk diktet en motsatt betydning. At vi glir frem på en bølge som hiver oss opp i noe nytt, noe vi ikke har visst om, og slett ikke inn i en stille vik.

– Det hadde kanskje vore betre det, var den tørre kommentaren han ga til Bodil.

Ble kjent gjennom ord

Bodil Cappelen startet brevveksling med Hauge, som senere skulle føre til ekteskap. Olav H. Hauge var ungkar til han var 66 år.

– Det startet egentlig bare med at jeg skulle takke for en flott diktsamling jeg hadde lest, «På Ørnetuva», men så glemte jeg å takke, men skrev et langt brev, og presenterte meg med mann og barn der Finn Strømsted og jeg bodde, i et loshus på en steinbrygge i Kalvøysund nord for Arendal, forteller hun. De skrev brev i nesten fem år før de møttes og brevvekslingen mellom dem er gitt ut i boken «Brev 1970-1975».

- Hvordan var det for to kunstnere å bo sammen?

– Det gikk fint. Jeg hadde mitt eget arbeidsrom der jeg vevde og malte og han satt i stua og leste og skrev. Han skrev jo heller ikke så mye etter at han var 65 år.

Aktiv hverdag

Diktet «Kvardag» av Olav H. Hauge ble også nominert blant de seks diktene i kåringen på Litteraturhuset.

Hvordan tolker du diktet?

– Alle har jo sin hverdag så diktet er kanskje et lite trøstedikt om at man kan finne noe av verdi i den.

– Hvordan er din hverdag nå?

– Tidlig opp og tidlig i seng! Turer i skog og mark flere ganger i uka så en holder seg frisk!- Så har jeg to barn å glede meg over og familiene deres. Barnebarn og oldebarn, og de ønsker alle at bestemor skal fortsette å være frisk og ha godt humør og klare seg selv uten hjelp!

Til slutt: Hva står H-en i navnet Olav H. Hauge for?

– Olav Håkonson Hauge. Far hans hette Håkon, og han var med og bygde Bergensbanen.

Olav Håkonson Hauge skrev dagbok fra han var 16 år. Den ble utgitt etter hans død i år 2000 i fem store bind og til sammen 3500 sider. Bildetekst: FLERE SPRÅK: Bodil Cappelen har laget et utvalg fra Olav H. Hauge «Dagbok 1924-1994”» som er utgitt på flere språk: Som tysk og svensk, og kommer på nederlandsk, fransk, islandsk og Bengali neste år. Dette utvalget er nylig kommet ut på norsk på Samlaget: Olav H. Hauge «Tanke og draum er himmelske køyrety Dagbok 1924–1994 i utval» ved Bodil Cappelen.


394 views0 comments

© 2015 Inger Eide Nordseth. Proudly created of Inger Eide Nordseth

  • Facebook Clean Grey
  • Instagram Clean Grey
  • Linkedin Sosiale Ikon
  • Twitter Clean Grey