Search
  • Inger Eide Nordseth

Den som venter på noe godt...


Lidenskap: En felles lidenskap brakte bryggerikameratene sammen. Det har resultert i et bredt utvalg øl. IPA, STOUT og PORTER er velkjente navn for disse. F.v Birger Bakken, Steinar Flåtten og Georg Aune. Jon Endre Flåtten var ikke tilstede.

De fire bryggerikameratene sto på butikken. Ølet de fant hadde etter deres mening en utvannet smak. Det var før, nå lager de eget øl, fullt av smak. Det krever sin mann. Flere ganger i året samles bryggerikameratene; Georg Aune, Steinar Flåtten, Jon Endre Flåtten og Birger Bakken. Det er i kjelleren på garden Stomprø de driver med sin store lidenskap. Brygge eget øl. De kaller seg Stangabogan Bryggarlaug oppkalt etter et fjellområde øverst i Romundstadbygda i Rindal. Kjelleren bærer preg av deres interesse. I et skap har de samlet flere flasker av egen produksjon og med særegne etiketter. En egen bardisk preger rommet. Inne på et siderom står svære stålkar, trakter, slanger, plastdunker, målebegre og flasker med desinfeksjonsmiddel, salter og mineraler. Det ser ut som en blanding av storkjøkken, gutterom og laboratorium. I realiteten er det et hjemmebryggeri. Det er viktig at alle prosesser fram til ferdig øl er vellykket. Noe som er både tidkrevende og spennende. En «bryggedag» forløper seg gjerne over seks, sju timer, men kan også ta så mye som åtte. – Vi regner med at vi kommer til å bruke sju timer i dag. Det er mye dødtid, men det bruker vi til å prate om alt mulig rart; den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, påpeker Steinar. Og vil resultatet bli som forventet?

Birger Bakken i bryggarlauget elsker å lese øl-anmeldelser i ukepressen. «Ølet er mørkt brunt, med røde undertoner i fargen og et lett og luftig skum. Det dufter av mørk sjokolade. Mørkerøde bær og godt røstet karamell, mot svak vanilje. Middels lang avslutning». – Det handler ikke bare om drikke, det handler om å lage de gode smakene og så handler det om tålmodighet, sier Birger. I 2013 så Stangabogan Bryggarlaug dagens lys.

– Jeg jobber med Birger på Rindal Maskin og der har lunsjpausene gått med til mye «ølsnakk», forteller Steinar Flåtten. Vi fant ut at vi skulle prøve oss på dette, så fikk vi med oss Georg Aune og Jon Endre Flåtten. Steinar er bonde like ved området «Stangabogan» i Romunstadbygda. Slik kom navnet på plass. Vannet i den 60 liters kokekjelen som står på en benk på bryggerrommet er på vei opp mot målet som er 68 grader. Perfekt temperatur for å brygge sitt eget øl. – Vi har varmet opp vannet litt på forhånd, slik at det tar litt kortere tid for å få den rette temperaturen i kjelen. Det kan ta ganske langt tid om vi skal varme opp så mye vann i en så stor kjele, forteller Steinar. De bruker en type humle som tilsettes under koking. Humle er den ingrediensen som gir ølet den bitre smaken, den balanserer sødmen fra maltsukkeret. Mengde og tidspunktet man tilsetter humlen bestemmer bitterhet og aroma på ølet. Uten den grønne planten ville drikken hatt en helt annen karakter. India Pale Ale kjennetegnes ved at ølsorten inneholder mye humle, som gir mye bitterhet. – Foreløpig får vi tak humle i utlandet, men vi vil vurdere lokal humle, forteller Georg. Etiketter og grafisk design er det Georg Aune som står for. Han sørger for at brune flasker blir dekorert med navn som; «Rocke-Får», «Ferhånnå» (ødelagt på rindalsdialekt), «Utgardsøl», «Morgen øl», «Rinna-øl» , «Emigrant Stout», og «Juleporter».

Emigrant Stouten som lages i dag er oppkalt etter svogeren til Steinar. Han jobbet et år i USA og der har de vært langt framme på mikrobrygging. Det ble til det smaksrike ølet med en karakteristisk «amerikansk» etikett. – Vi smaker også på noen ulike øltyper underveis, slik får vi ideer til nye typer øl, forteller Birger. De har 20 ulike oppskrifter, som de får tak i på nettet eller hos andre medsammensvorne i faget. I tillegg henter de inspirasjon til oppskrifter og navn fra lokalmiljøet. Også hos nabogården til Stomprø. Den heter Jøssålia, der driver de med melkeproduksjon og litt honningproduksjon som hobby. På etiketten til «Jøssåli IPA» står det; «Denne IPA er karbonert med honning fra Jøssålia produsert av bier som har fløyet ens ærende til Stangabogan for å samle nektar. Det ligger 80 turer og 14.millioner vingeslag bak honningen som er brukt i flasken, så drikk den med andakt. Honningproduksjon er bare en bi-geskjeft i Jøssålia». India pale ale (IPA) – i dag noe i nærheten av Norges uoffisielle nasjonaldrikk. – Den blåste meg av banen. For en smaksrikdom, sier Georg, er det rart vi ønsker å lage godt øl?! Fra kokingen er ferdig er renhold og sterilisering svært viktig. Alt som er i berøring med vørteren må da være desinfisert. Har gutta de like gullende rent hjemme på kjøkkenbenken tro? – Vi bruker Starsan som er mye brukt i matvareindustrien, eller men kan koke ting for å få dem sterile. Slurver man med det vil ølet bli infisert, og det vil ikke tåle lagring uten at det blir usmak på det, sier Aune. Gjæren tilsettes i dunken, og da skal den få stå og gjære i fjorten dager på 18-20 grader. – Da har vi fått alkohol i ølet. Dette kommer til å ende på rundt 7%. Øltypene vil lager ligger fra 5 til 12%. Deretter skal ølet tappes på flasker. Her er gjenbruk i fokus for de fire kameratene. – Vi er en «ølhund» etter flasker. De gjenbrukes. Vi vasker, renser og korker dem igjen. Når ølet tappes på flasker tilsettes det noen gram sukker pr flaske. Når dette gjæres dannes det kullsyre i ølet. Samtidig gir denne gjæringen litt bunnfall på flaskene. Dette er ikke farlig, men det er beviset på at det er ekte håndverksøl, og ikke et industriprodukt Først tre uker etter at ølet er laget er det klart til å drikkes, og først da får man vite om ølet er godt. Det bør lagres lengre, men det er ikke alltid like lett å praktisere. De mørkere og kraftigere ølsortene kan gjerne ha ett til to års lagring. – Det er alltid like spennende. Dette er ikke en hobby for dem som mangler tålmodighet, men det er jo sånn; den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, avslutter Steinar. Har du tips til flere saker! Ta gjerne kontakt


90 views0 comments

© 2015 Inger Eide Nordseth. Proudly created of Inger Eide Nordseth

  • Facebook Clean Grey
  • Instagram Clean Grey
  • Linkedin Sosiale Ikon
  • Twitter Clean Grey